Legemiddel-avhengighet
Hvem har ansvaret?
Jeg snakker ikke først og fremst om rusmisbrukere, men mennesker som blir avhengige av den terapeutiske dosen beroligende medikamenter og sovemedisiner, såkalte bensodiazepiner, som de får utskrevet av legen. Avhengighet er en bivirkning, og man kan bli avhengig av den terapeutiske dosen bare etter et par uker.
Mange fortsetter sitt bruk fordi de knytter symptomene som et tegn på at de selv er blitt sykere, og ikke til pillenes bivirkninger eller abstinenssymptomer.
Er man blitt avhengig av medikamentene, kan man risikere å få sterke abstinenssymptomer, som kan vare i månedsvis når man slutter med dem. Jeg snakker av egen erfaring, da jeg sluttet med tablettene for ti måneder siden, og ennå kjenner abstinenssymptomer. De første månedene var abstinensene så uutholdelig at jeg trodde innimellom jeg skulle dø, eller bli gal, men man blir gradvis bedre.
Jeg er helt sjokkert over hvor lite psykiatere, leger og psykologer vet om dette problemet. De fleste sier at abstinens går over etter et par uker, derfor må det være noe annet psykisk som feiler meg. Men det er jo ikke bare psykisk, det er også tre hundre fysiske symptomer. Min konklusjon ble at det ikke var noen hjelp å få, at man må klare dette selv. Etter flere måneder oppsøkte jeg en lege som trodde på meg, og som visste at abstinensene kunne vare i flere måneder.
Eller er det kanskje slik at, "de som vet", holder tilbake opplysninger om hvordan disse medikamentene kan ødelegge folks liv? Noen må jo vite om bivirkningene. Jeg selv måtte kontakte vårt naboland Sverige, for å få hjelp. Kileninstituttet i Stockholm hadde mye informasjon om legemiddelavhengighet, da de har forsket og jobbet med dette problemet i flere år, og har erfaring gjennom titusener av folk som er blitt kvitt sin legemiddelavhengighet. Abstinensen kan gjøre deg så syk at du blir invalidisert i mange måneder etter at du har sluttet. Men får man riktig hjelp og råd angående nedtrapping av medikamentene, trenger ikke abstinensene å bli like ille.
I Norge regner man med at over 100 000 mennesker ar avhengige av disse medikamentene, og de fleste tar dem bare for å kunne fungere i hverdagen, mange er uvitende om bivirkningene og abstinenssymptomene de medfører, og tror de har en eller annen sykdom eller lidelse.
Abstinensen etter bruk av bensodiazepiner varer mye lengre enn abstinens etter bruk av illegal narkotika.
Da jeg har funnet mange opplysninger selv om dette temaet, blir jeg sjokkert over hvordan viktig informasjon om bivirkninger og avhengighet blir holdt tilbake. Ikke står det noe særlig i felleskatalogen heller. Har ikke folk som får utskrevet medikamenter rett til å få vite hva de putter i seg og hva slags konsekvenser det kan få?
I Norge finnes det heller ingen hjelpetiltak for denne gruppen. Det betyr at de som ikke har en vitende lege, familie eller venner til å støtte og hjelpe seg ut av dette helvete, ikke har annet valg enn å fortsette å bruke medikamentene, hvis du er så heldig at legen fortsatt vil skrive dem ut.
Hvordan kan dette ha seg? Er det virkelig ingen i Norges land som har ansvaret for dette voksende problemet? Er det legenes slurvete utskriving av resepter som har skylden? Er det legemiddelindustriens griskhet etter penger?
Eller skal man legge skylden på legemiddeltilsynet som godkjenner disse medikamentene? Eller er det en "fin" måte å få de lange ventelistene hos psykologene til å bli mindre?
Erfaringene mine er at jeg har blitt meget kritisk til det høye forbruket av psykofarmaka innen psykiatrien. Mange trenger bare noen å få snakke med i en vanskelig livskrise, ikke medikamenter som gjør tilstanden verre eller gjør deg likegyldig til omverdenen. Det er nemlig NORMALT å ha følelser, både gode og vonde.
22.03.2002 T.U.
Jeg har gått i behandling hos Halvard Nordfjæran, og det har hjulpet meg veldig mye. Det er faktisk den eneste behandling som har kunnet hjelpe fysisk på abstinensene, da vanlig "skolemedisin" som f. eks. antidepressiva var helt utelukket for meg. Det hadde forverret min tilstand.
ds.
Stjørdals-Nytt 15. mai 2002
KILEN
Kammakargatan 7
S-111 40 Stockholm
Kileninstituttets abstinensavhandling finner du ved å gå inn
på Lekemëdel og abstinens.