Nissene på gården
38 - 2007
Det første vi merket var at mánen på hesten var flettet, en ganske stor flette på ene siden. Jeg sa det til farmor at mánen på hesten var flettet og hun sa da et det var di underjordiske som hadde gjort det. Dette hendte først på sekstitallet. Dette hendte en og annen gangen.
Så var det omkring 1995-96 når jeg delte ut mjøl i krybben til kyrne, den ene kua kom ikke fram og spiste mjøl. Hun stod så langt bak hun kom og strittet i båndet med store øyne og var tydeligvis redd og torde ikke komme frem og spise. Da ringte jeg til Halvard og han sa at dere må ikke være sinte. Det tok ca. en time så kom kua frem og spiste som om ingen ting hadde skjedd.
Det har skjedd flere ganger at kyr på tre båser har blitt fryktelig skremt mens vi har drevet med vanlig fjøsstell, sopt og stelt. På disse båsene har vi også mistet kyr. Kyrne på disse båsene hoppet og ble veldig skremt, skreik som om de hadde skikkelig vondt.
I 2007 var Halvard her og vi ville han skulle gå borti fjøset og se om han kunne finne ut noe. Han følte noe straks han kom inn i fjøset. Det var en mann som holdt på der men han var bare grei. Han følte det hadde vært noe ferdsel etter skantillen som ikke var helt av det gode. Da han gikk inn i rommet helt innerst til høyre fikk han øye på tre Nisser. Den ene var bare rolig og virket mer sjennert og tilbakeholdende. Den andre ganske rolig, men den tredje var ikke grei. Han var mer rampete og fant på trollstreker. Han innrømte at han hadde sprunget bak kyrne og klasket de på baken og at de hoppet helt vilt, ble skikkelig skremt. Selv om vi skiftet kyr på disse båsene skjedde det igjen med de nye kyrne på disse båsene. Vi mistet dyrene på disse båsene etter hvert. Det ble roligere i fjøset etter at Halvard var her den gangen.
Lille-julaften 2007 på ettermiddagen omkring kl 18. gikk Arne for å starte fjøsstellet. Ti kyr stod og strittet og rautet, dro i båndet og var helt redde med store øyne. Han gikk så inn og fortalte dette til Per. Han gikk så til fjøset åpnet døra og så det var helt vilt og var redd for at de skulle slite seg, de virket helt tullete. Han lukket døra og gikk inn og ringte Halvard. Arne kjørte rundball på loven og hørte det ble noe roligere og etter en halvtimes tid var det helt stille. Tidligere følte han det på kroppen at det var veldig uro der men da han kom inn etterpå var det så stille at det hørtes nesten ikke et pust der borte. Atmosfæren var helt rolig og avslappet.
Morgenen etter, på Julaften da Arne kom inn i fjøset var det helt stille og ante fred og ingen fare. Men da han kom inn i kvigerommet oppdaget han at ei kvige lå brettet sammen. Hun lå med rompa der hodet skal være med hodet under seg. Hadde tydelig blitt veldig skremt, hoppet og snudd seg på båsen og fått hodet under seg og blitt kvalt.
Høsten 2008 begynte Arne å rive ut gulv og vegger i båsene. Da han holdt på med den siste båsen følte han at det stod noen og så på ham. Han ville gå inn og slå på lyset. Da han kom ett skritt inn i rommet kom det plutselig tre skikkelser mot han, to hvite og en litt mørkere. Det første som slo meg var at jeg ikke skulle gå inn med en gang, men gikk bort til lysbryteren og slo på lyset. Han fortsatte med og rydde etter rivingen av båsen, samlet bordrester. Etter ca. ti minutter gikk han inn og var tydelig preget av å ha opplevd noe merkelig. Var nok litt bleik. Per ringte til Halvard og fortalte hva Arne hadde opplevd. Morgenen etter da Aren gikk ut i fjøset følte han det var helt stille og rolig, en helt avslappet atmosfære.
Ellers har vi merket nærvær som at noen har gått på låven og holdt på med noe der. Har hørt at fórluka har blitt slengt igjen selv om den var lukket. På låven følte Halvard en mann som hadde vært her før. Han brukte og fiske. Min far kjøpte gården av denne mannen som levde av fiske på innsjøen. Han hette Johannes A. M. født 1854, som kjøpte gården i 1886. Far kjøpte gården i 1932.
